onsdag 28. september 2011

Refleksjonsoppgave i RLE


                                                     Bilde er lånt Herfra.

Bodde man i Øst-Tyskland i mellom 1950 til 1990 kunne man bli stilt overfor vanskelig valg. Ba Stasi deg om å bli en informant for dem, var det ikke alltid like lett å si nei. De kunne gi deg vanskelige valg å ta, som kunne få like ille konsekvenser, enten for deg selv eller andre du kjenner. I løpet av den tiden Stasi styrte hadde de over 600.000 slike ”uoffisielle medarbeidere. ”

Problemstillingen: Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn. Så sier imidlertid Stasi at du må bli informant, ellers får hun ikke plassen. Oppgaven kan leses: Her.

Jeg vil si at man har tre valgmuligheter når det kommer til denne problemstillingen. 

  • ·        Bli informant for Stasi.
  • ·        Bli informant for Stasi, men bare å oppgi informasjon som ikke er viktig.
  • ·        Nekte å bli informant for Stasi.


Blir man informant for Stasi, må man informere om alt som skjer med familien din, eller kanskje om naboen, altså sladrer man. Informasjonen man oppgir kan brukes mot dem senere og de kan bli tatt for noe ulovlig. ”Noe ulovlig ” kan for eksempel være at man støtter noe som Stasi er imot. Derfor burde man passe på hva slags informasjon man oppgir. Hvis man sier at naboen din er medlem av en politisk organisasjon som Stasi ikke liker kan det få konsekvenser for den du tyster på. Ofte fikk man heller ikke vite om hva formålet med det man sa til Stasi var, og heller ikke hva opplysningene faktisk blir brukt til. Derfor tenkte kanskje mange at ” Det er vel egentlig ikke så farlig om jeg sladrer litt om hva naboen min sin politiske retning er ”?

En mulighet kan være å bli informant men ikke oppgi viktig informasjon, men er dette faktisk mulig? Jeg vil tro det. Stasi vil kanskje prøve å få mer ut av deg, men man kan lyve og bare si at du faktisk ikke har mer interesagnt å fortelle. Man kan for eksempel si at nå har fruen i huset over gaten gått for å handle mat.  Det er en veldig liten sannsynlighet for at dette ville få noen konsekvenser for naboen. Men det er nok veldig viktig å være nøye med hva man sier til Stasi for kanskje noe man ikke selv tenkte på som viktig, synes derimot Stasi motsatt.

Man kan jo også nekte å bli informant. Dette tror jeg ikke ville vært særlig lurt. De har allerede gitt deg et valg om at hvis du ikke blir med, kommer ikke dattern din inn på universitetet. Hvem vet hva for mer de kan finne på hvis man nekter å bli informant. Kanskje de kommer til å presse deg enda lenger? Jeg tror ikke jeg hadde synes det hadde vært verdt det å ta den sjansen.

Dattern din har allerede gått videregående, men siden hun ikke kommer inn på universitet ville fått store problemer med å skaffe seg en skikkelig jobb, siden hun ikke får en god nok utdanning. Å jobbe som for eksempel vaskehjelp for resten av livet er vel ikke å foretrekke fremfor en jobb hvor man tjener betraktelig mer.

Vi har jo alle lært at man alltid skal fortelle sannheten, og ikke lyve, men i dette tilfellet tror jeg at jeg ville ignorert denne normen. Framtiden til dattern min ville tross alt vært mye viktigere enn en liten hvit løgn. Uansett, så lyver man jo ikke direkte, man bare unngår å fortelle alt. Selfølgelig ville det mest sannsynlig fått store konsekvenser for meg selv og familien min, hvis Stasi fant ut av dette. Allikevel tror jeg dette ville vært sjansen å ta. Jeg ville også unngått å drive med alt som det var en mulighet for at Stasi ikke likte. Da ville sjansen for at jeg gjorde noe ulovlig, blitt redusert.

Jeg hadde helt klart tenkt på konsekvensene av de handlingene jeg hadde gjort og passet på at det jeg sa ikke kunne skade noen. Å få uskyldige folk straffet, eller i fengsel er ikke akkurat målet mitt her i livet. Jeg ville vært utrolig nøye med det jeg fortalte Stasi. Jeg ville passet på at jeg verken fortalte for lite, slik at det virket mistenksomt, eller for mye uviktige ting, men heller få Stasi til å tro at jeg verken drev med eller kjente noen som gjorde noe ulovlig. Dermed kunne datteren min fått komme inn på universitet, fått en god jobb og naboen min kunne fortsatt å gå på hemmelige, politiske og ulovlige møter. 

Kilder: Wikipedia

~ Anine. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar